Mappeoppgave 2: Piagets læringsteori og dens konsekvenser for egen undervisning

Innledning

I denne oppgaven skal jeg ta for meg Jean Piagets læringsteori og redegjøre for hvilke konsekvenser den kan ha for min egen praksis som lærer i videregående skole. Jeg har valgt å fordype meg i Piagets læringsteori fordi den bygger på det kognitivt-konstruktivistiske perspektivet, noe som ligger nært opp til det vitenskapssynet jeg har fått min utdannelse innen, og da spesielt innen kjønnsforskningen, som er en del av min akademiske bakgrunn.

Den kognitivt-konstruktivistiske teoritradisjonen

”Konstruktivisme tar utgangspunkt i teori om kunnskap og hva det vil si å tilegne seg kunnskap”, skriver Gunn Imsen (2005, s. 38). I psykologisk sammenheng er det særlig den sveitsiske filosofen og psykologen Jean Piaget (1896-1980) det vises til. Innen den konstruktivistiske tenkningen mener man at alt siles gjennom våre tidligere erfaringer. På den måten er læring et resultat av hva man velger ut, tolker og tilpasser de inntrykkene man får fra omverdenen, slik at de passer vårt eget ”system”. På den måten konstruerer vi vår egen subjektive kunnskap.

Teoriens grunnprinsipp

”Den beste måten å finne ut om en ting eller et fenomen, er å prøve å forandre den. Vi får kunnskap om fenomenet ved å se hva som skjer når vi endrer de ytre betingelsene.” (Imsen, 2005, s. 230-231). For Piaget var det vesentlig at vi erfarer den ytre verden gjennom handling og utforskning. Det vi lærer, blir et aktivt handlingsmønster, noe han selv kalte skjema. Ulike aldre har ulike skjema, men for oss i lærersammenheng, er de viktigste skjemaene de som kalles kognitive skjema. Når Piaget bruker begrepet kognitiv struktur, betyr det at ulike skjema som er beslektet gjennom likheter og indre sammenhenger kan grupperes sammen. Endringer i kognitive skjema og grupperinger i strukturer utgjør utviklingen mot stadig høyere nivåer i tekningen.

Hvordan vi kategoriserer de inntrykkene vi får, kan deles inn i to delprosesser: Den første delprosessen kalles assimilasjon og kjennetegnes ved at ny kunnskap siles gjennom tidligere kunnskap – vi forklarer det vi oppfatter ved hjelp av noe vi kan fra før. Den andre delprosessen kalles akkomodasjon og kjennetegnes ved at den nye kunnskapen ikke kan kategoriseres ved hjelp av tidligere kunnskap, men at tidligere kunnskap må justeres med bakgrunn i det nye vi har lært. På den måten endres skjemaene. Gjennom akkomodasjon blir skjemaene våre mer finmasket. Det er akkomodasjonen som fører til ny læring, siden den representerer forandringer av de gamle forståelseskategoriene. Piagets teori bygger sterkt på tanken om at det er en ubalanse mellom det man kan fra før, og det nye man må akkomodere inn i skjemaene, som fører til læring. Det betyr at det er en indre motivasjon til å lære som ligger bak enhver læringsprosess.

Piaget skiller mellom figurativ og operativ læring. Figurativ læring er basert på fysisk læring, det vil si læring av fakta, detaljer og annet som lagres i hukommelsen uten å relateres til noen kognitiv struktur. Operativ læring er varig læring og barnets egen, og er knyttet til generelle skjemaer som har sitt utgangspunkt i handling overfor tingene og ikke bare i observerte egenskaper.

Aktiv læring

Selv tok Piaget avstand fra 1800-tallets repetitive og bevarende metoder. Hans teori bygger på at ulike aldre tilsvarer ulike stadier av utvikling, noe som fører med seg at han mente at skolen skulle tilpasses barnet. Det betyr at det er den aktive, personlige konstruksjonsprosessen som er vesentlig for ham. Kunnskap må tilegnes gjennom egne erfaringer. Selv om Piaget ikke oppfant aktivitetspedagogikken, ga han den et viktig psykologisk grunnlag.

Aktiv læring karakteriseres også av samhandling mellom mennesker, et punkt Piagets teori har nedvurdert, og dette er en del av kritikken mot hans lære og den kognitive-konstruktivistiske retningen i sin helhet. Når vi snakker om aktivitetspedagogikk, må vi operere med et vidt aktivitetsbegrep. Det handler dermed ikke bare om motorisk manipulasjon av verden rundt, men også bruk av øyne og ører. Det vesentlige er at det ikke skal pugges repetitivt, men at den aktive, personlige kontruksjonsprosessen er i fokus. Pedagogens styring skal være i form av en utfordring og ikke formidling av ferdig viten. Dette innebærer at eleven skal være en ”aktiv elev som selv løser problemer og konstruerer kunnskap med læreren som veileder, tilrettelegger og inspirator” (Lyngsnes & Rismark, 2007, s. 61).

Piagets teori i egen praksis

Grunnsynet i Piagets teori, at eleven skal være aktiv i skapen av sin egen kunnskap og at læreren skal utfordre, veilede, tilrettelegge og inspirere, er drømmen for mange lærere, meg selv inkludert. Denne teorien kan få store konsekvenser for meg i min undervisning og hvordan den legges opp.

Selv om den innledende undervisningen legges opp som forelesning, kan resten av timen legges opp som aktiv utprøving av faget/temaet. Alternativt, for å best tilrettelegge for Piagets læringssyn, kan alle timer legges opp som en aktiv prosess hvor det er eleven som skal finne svar på problemene og på den måten konstruere egen kunnskap. Likevel ser jeg noen praktiske problemer med dette:

Piaget har blitt kritisert for ikke å se det sosiale i læringssituasjonen. I dagens skole er det de aller færreste elever som opplever at læreren har tid til dem alene. I min egen hverdag har jeg ”ikke mer enn” 15-17 elever, men også det er for mange til å kunne legge opp til differensiert læring hvor alle elever til enhver tid skal utfordres, veiledes og inspireres.

Et annet problem er at en skolehverdag som utelukkende består av aktivitet, slik jeg tolker Piaget, vil kun bestå av prosjektarbeid, noe man i stor grad kan si kjennetegnet L-97. Problemene oppstår når noen elever ikke klarer å være så selvstendige som en slik læreplan legger opp til, og dermed ikke får konstruert seg den kunnskapen de trenger for videre skole og utdanning.

Dette skoleåret har jeg lagt opp til en stor grad av tekstproduksjon hos elevene. Samtidig som de skal kjenne til og anvende flere sjangre, skal de inneha en IKT-kompetanse som gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet. For meg har det vært viktig å legge opp til at de aktivt skal prøve ut ulike sjangre, men at det ikke skal bli repetitivt og gi en følelse av å ”skrive for ingen”. I dagens samfunn er det viktig å mestre de ulike (sosiale) mediene, og samskriving er en av dem. Derfor har jeg satt i gang bloggskriving som et publiseringsverktøy, som skal brukes på tvers av fagene jeg underviser (og gjerne programfagene også).

Når elevene legger ut ferdige tekster i en blogg, kan de få tilbakemelding fra meg som lærer, men også fra andre elever, familie og venner (og andre de velger å dele bloggadressen med). Jeg håper dette kan gi dem en mestringsfølelse (og dermed en indre motivasjon), samtidig som det er en praktisk aktivitet knyttet opp til fag, både i form av tekstproduksjon (og annen norskfaglig kunnskap, deriblant sammensatte tekster), fremovermeldinger, IKT-kunnskap og det å tenkte over hva man velger å publisere på Internett[1]. I tillegg er det god trening i det å samarbeide og dele kunnskap. På den måten er bloggingen i aller høyeste grad en sosial aktivitet, kanskje ikke helt i tråd med Piagets opprinnelige teori, men en aktivitet tilpasset det postmoderne samfunnet vi lever i. Jeg mener at elevene gjennom bloggingen ikke bare assimilerer de inntrykkene de får, men at de akkommoderer ny kunnskap og konstruerer en egen operativ læring som de kan/vil ha nytte av hele livet. I tillegg er et av mine mål for blogging som en del av undervisningen at elevene skal konstruere operativ kunnskap. Gjennom året håper jeg at det vil hjelpe dem til å få større overblikk over hva fagene handler om, og at tekstskrivingen skal bidra til å gjøre kunnskapen til deres egen.

Avsluttende tanker og kommentarer

Piagets teori handler i bunn og grunn om aktivitet og at det er eleven som selv må tilegne seg kunnskap. Jeg har gjort rede for grunnprinsippene og noen av begrepene i hans teori og vist til hvordan den kan påvirke min undervisning, både positivt og negativt. Særlig tror jeg at det er lærertetthet som er den største utfordringen for at Piagets teori skal kunne fungere i dagens skole, selv om en underviser på yrkesfag og dermed i mindre elevgrupper. Samtidig gir den rom for å prøve ut nye medier og dermed dekke over mange av dagens læreplans kompetansemål, en læreplan hvor digital kompetanse har stor plass. Samtidig er det vesentlig for Piaget at det er skolen som tilpasses eleven, og ikke omvendt, noe jeg håper jeg får til gjennom hvordan jeg legger opp min undervisning og bruken av blogg i undervisningen og arbeidet med fagene.

Bibliografi

Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Lyngsnes, K. M., & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal.

---

[1] Det å bruke blogg som en del av undervisningen er ikke bare problemfritt, men jeg har valgt å utelate de problemer det kan medføre fra oppgaven på grunn av plassmangel. Noen slike problemer er at enkeltelever allerede ”sliter” med å uttrykke seg. Da gjelder det at læreren klarer å fange opp disse elevene og hjelpe dem med å utvikle ferdighetene de har problemer med. Sikkerheten rundt bloggen er et annet potensielt problem. I mine klasser har vi løst det ved at de aller fleste elever har valgt at bloggen kun skal være åpen for de de selv inviterer. Om bloggen er en motivasjonsfaktor for skriving, er i øyeblikket vanskelig å si.